Sjanger

Det første møtet mitt med begrepet sjanger, var de ulike skriftlige sjangerne vi lærte om på ungdomskolen. Hva kjennetegner et eventyr fremfor en novelle, eller et brev fremfor en søknad – med andre ord ulike sjangerkjennetegn. Da jeg begynte på journalistikkstudiet ble sjangerbegrepet mer avansert. Da var det ikke bare avisartikkelen vi hadde hørt om på videregående som stod i fokus. Andre avissjangrer, som kommentar, reportasje og analyser ble mer sentralt. Og nå, etter ett år på språklig kommunikasjon vet jeg jo at sjangerbegrepet er desto mer vidt enn hva jeg har forestilt meg tidligere.

Charles Bazerman skriver i sin artikkel ”Letters and the Social Grounding of Differentiated Genres” at brev er opphav til mange av dagens sjangere. Så hva er nå egentlig en sjanger? Sjanger kommer fra et latinsk ord og betyr ”kategori” eller ”klasse”. Akkurat som jeg lærte på ungdomskolen. Tekster som starter med ”Det var en gang” er på en måte i samme ”slekt/klasse”, og kategoriseres som eventyr.

Sjangerbegrepet er tradisjonelt knyttet til skriftlig fremstilling, men i dag finner vi sjangerbegrepet i alle former for språkhandling (Svennevig 2001:234) Selv om jeg alltid har tenkt på sjanger som noe skriftlig, omfatter ordet altså mer enn dette. Det kan enten være snakk om muntlige sjangrer (talkshow, debatt), skriftlige sjangrer (novelle, eventyr, artikkel, brev), filmsjangrer (komedie, drama, thriller) musikksjangrer (jazz, rock,) eller internettsjangrer (chat, blogg?). Sjangrer er med andre ord kommunikasjonsmidler i ulike aktivitetstyper. Men hva betyr nå det? Jo, at de bidrar til gjenkjennelse og forståelse, og fungerer som en slags kontrakt mellom for eksempel en skriver og en leser.

I språkvitenskap generelt står sjangerbegrepet sentralt. Torlaug Løkensgaard Hoel (2001:6) definerer sjanger som ”tilgjengelige mønstre for kommunikative ytringer i et samfunn”. Slike mønstre endrer seg og utvikles som et resultat av språklig praksis. Det er ofte ved hjelp av sjanger at vi kan forklare sammenhengen mellom språklige ytringer og tekster på den ene siden, og konteksten eller samhandlingssituasjon på den andre.

Når vi snakker om sjangrer, er det flere sentrale begrep som melder seg. Sjangerskjema, sjangerkonvensjoner, sjangerkompetanse og sjangerbrudd. Institusjonelle samtaler (eks: politiavhør) består som oftest av ulike faser (åpningsfase, introduksjonsfase, intervjufase, oppklaringsfase og avslutningsfase) – altså en slags struktur. Samtidig er enhver tekst strukturelt organisert. Denne overordnede strukturen kalles sjangerskjema (Vagle et al 1993:195). Sjangerkonvensjoner derimot er bindeleddet mellom aktiviteten og teksten. Svennevig skiller her mellom konstitutive sjangerkonvensjoner, som definerer sjangeren, og regulative sjangerkonvensjoner, som stiller kvalitetskrav til teksten innenfor en gitt sjanger. I institusjonelle samtaler oppstår det ofte ulikheter i sjangerkompetanse. I et politiavhør er det politibetjenten som har mest kunnskap om sjangeren ”politiavhør”, og dermed også størst kunnskap til rutinene i en slik samtale. Ut i fra dette vil jeg si at sjanger på en måte skaper orden i et mylder av flere tekster. Men det finnes forfattere som bevisst benytter sjangerbrudd som et virkemiddel i tekstene sine. På skolen var det nærmest forbudt, men i dag er det altså mer eller mindre vanlig med sjangerbrudd.

I lys av diskusjonen over, ser jeg det hensiktsmessig å stille seg spørsmålet om blogg er en sjanger?! Har blogg ulike sjangerkjennetegn? Kan vi gjenkjenne mønstre og trekk i en blogg, som med en gang tilsier at dette faktisk er en blogg? Jeg vil tro at en blogg kan karakteriseres som en egen sjanger, ja. Men om den har like tydelige kjennetegn som for eksempel et eventyr, er et annet spørsmål. Vi deler ikke bloggen opp i ”inndeling, hoveddel og avslutning” på samme måte som en novelle, og det finnes heller ikke klare mønstre for hvordan du skal starte en blogg. Det som likevel er sikkert er at bloggen har et personlig preg, med den litt dagboklignende stilen. ”Jeg-et” er ofte synlig i en blogg, og de fleste som blogger har noe de vil si. Derfor blir bloggen som oftest tildelt et navn. Det spesielle med bloggen, er at den kan bestå at flere andre sjangere. Om man vil er det ingenting i veien for å skrive dikt i bloggen sin. Teksten vil likevel fremstå som en blogg. Selv om jeg skriver denne sjangerdiskusjonen i bloggen min, bruker jeg likevel trekk fra andre sjangrer. Jeg vil derfor si at blogg kan sees på som en slags hybridsjanger, som altså inneholder trekk fra andre sjangere. Ettersom de forskjellige bloggene har en felles struktur, og mange av de samme trekkene i både form og innhold, vil jeg si at blogg kan betegnes som en sjanger.